17. ma-i er vi så gla´ i

Nasjonaldag, en god anledning til å sende barna ut i finstasen for å rope en innøvd hyllest til vårt land bak musikkorps av ymse kaliber. Stolte foreldre og besteforeldre vinker entusiastisk til sine barn langs løypa, og barna lyser opp i to sekunder av en ellers begivenhetsløs fottur i byens gater. Belønningen for strevet er uante mengder is, pølser og potetløp. Søttendemai er fantastisk!

På vei ut for å være stolte foreldre, igjen!

Mormor får gå i barnetog hvert år siden hun er lærer på en barneskole. Vi som fikk være vitne til mormors glede da hun passerte Selma i Porsgrunnstoget, er enige i at ventetiden langs løypa var verd det for alle parter. Pølser og is etter toget var kun en bonus.

Jeg tror mormor trives med å være mormor.

Det er lett å bli navlebeskuende på en dag som dette, og jeg hadde ingen plan om å være et unntak. Jeg har vist frem Selma til slekt, venner og tilfeldig forbipasserende og tatt bilder til albumet.

Mormor strikker fine antrekk.

Vår datter rakk såvidt og sovne før hun igjen måtte opp og vise sine kunster. Smile, klage, stirre og se fin ut i flere timer, det koster krefter for både far og datter. En overstimulert lita tulle måtte til slutt få sove middag, en overstimulert far valgte samme løsning. Slik skal 17. mai feires!