lørdag 22. januar 2011

Fødsel, det er vel ikke til å unngå.

Det er en måned til termin. En fødsel er uunngåelig og plutselig så virkelig. Hvordan delta under fødsel uten å bli en klisjé av en mannsfigur?  Alle har fått med seg den stereotype far som besvimer og er en pudding mens mor føder.


Jeg begynner å bli forberedt. Alle fødsler er visst unike og det er umulig å forberede seg til, allikevel bør man forberede seg godt (noe er rart med denne setningen, men det er visst slik det er). Sykehusbaggen er pakket, nummeret til "fødegyn" på Ullevål er lagret og jeg vet at det skal være fem minutter mellom riene før vi reiser til sykehuset. Jeg har sett sykehusserier som House MD og Jordmødrene (Borzoo er en jordfar vi kan like), har lest meg opp på emnet, vært på ledsagers aften på yoga og vært på kurs om fødsel og smertelindring på Ullevål. Det mest fornuftige jeg har fått ut av dette er at far ikke må glemme å spise og må tåle ukvemsord fra mor uten å bli fornærmet, det er unntakstilstand. Så lenge jeg er til stede er det visst ikke så mye galt jeg kan gjøre.

I 1979 kom boken "Graviditet, fødsel og spebarnstell",  legg merke til hvor glad og førnøyd den fødende er:


Boka fikk vi av svigermor i beste mening, men vil heller anbefale Gro Nylanders "Småen blir født" for informasjon om fødsel. Noe har endret seg siden 70-tallet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...